Som kirurg ser man dessverre mange hunder med BOAS (brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom). Av disse presenterer de aller fleste seg (87 – 94 % i ulike studier) med en antatt forlenget bløt gane. Likevel er det ikke rent sjelden at vi kommer inn der og får problemet presentert på nært hold, og undres over at ganen er kraftig fortykket heller enn nødvendigvis spesielt lang. Dette skyldes sannsynligvis den kraftige turbulensen i luften og den påfølgende irritasjonen som oppstår.
En gruppe kirurger oppdaget også dette og utviklet derfor en teknikk for å avhjelpe problemet allerede i 2010 – «split stafylektomi». Teknikken går ut på at man ikke bare forkorter den bløte ganen, men først splitter den på midten og fileterer ut overflødig vev mellom mucosalagene. Deretter plasserer man en holdesutur midlertidig for å holde lagene sammen, før man forkorter ganen til ønsket lengde på hver side av splitten og suturerer alt sammen – som oftest slik at den nye bløte ganen flukter med bakre del av tonsill-lommen.
En studie nylig publisert i JSAP ser nærmere på denne teknikken for å undersøke hvorvidt den medfører mer komplikasjoner enn mer tradisjonelt brukte prosedyrer, og forfatterne har også kontaktet eiere for å høre hvor fornøyde de er med dyrets funksjon i ettertid. Resultatene innbefatter 75 hunder, og av dem utviklet totalt 8,3 % komplikasjoner, som er noe høyere enn i lignende studier av andre metoder – men kun 2,7 % av dem var klassifisert som alvorlige, som var noe bedre enn for de andre metodene. Hele 88% av eierne som responderte mente at hunden deres hadde fått stor bedring i livskvaliteten – og ikke minst ble hele 88% av hundene sendt hjem samme dag, uten at noen hadde behov for videre hostpitalisering eller trakeostomi på noe tidspunkt. Sistnevnte prosedyre er kjent for å forlenge rekonvalesensperioden og øke komplikasjonsfrekvensen betydelig, så det må sies å være en fordel.
Igjen er studien dessverre retrospektiv, så det behøves en prospektiv randomisert studie for å si med sikkerhet hvorvidt den ene metoden er bedre enn den andre. Enn så lenge kan vi være klar over metoden som et forholdsvis trygt alternativ der vi finner en kraftig fortykket gane.
BIldet er sakset fra artikkelen, og her er en link til studien:
https://doi.org/10.1111/jsap.13485
